Ekebergåsen

Etter inspirasjon fra serien om Harry Hole, som vi binget tidligere i Påsken, ble det omsider foretatt utflukt til Tigerstaden og Ekebergåsen. I utgangspunktet var planen å ta T-banen fra Kolsås og trikken opp til Jomfrubråten for så å gå igjennom Ekebergparken ned til Gamlebyen, men Lothar mente at han også hadde krav på en kulturell-utflukt og lurte på om vi ikke heller kunne kjøre, slik at han kunne være med…?
Så etter en skriftlig, velformulert, søknad, om dyrs rettigheter og påskens budskap om at alle er like mye vært, og at en dag i bur ikke var mye bedre en en korsfestelse, ble vi enige om at planen måtte endres.
Dermed satte vi nesa østover, i vår nylig EU-godkjente bil, med håp om moderat trafikk og ledig parkeringsplass i nær heten an Ekebergåsen. Løsningen ble å kjøre av mot OsloS nede i Festningstunnelen. Her endte vi opp foran Oslobørs, og uten noe usnakket med de som frekventerer der, kjøret vi freidig videre i retning sentralbanestasjonen og svingte så til venstre ut på Dronning Eufemias gate, her var det imidlertid gjennomkjøring forbudt, dersom man ikke hadde taxi med løyve for Oslo og Akershus. Så Lothar ble raskt autorisert og besto kjentmannsprøven med glans!😊🐕‍🦺🚕
Etter å ha kjørt igjennom Oslos «hotteste» bydel fant vi så en rundkjøring med skilt som lovet fri bane til Ekebergparken og nede ved bebyggelsen rett under åsen og over gaten for middelalderparken, fant vi ledig parkeringsplass, fri for heftelser så lenge det var helligdag.

Så startet vi på oppstigende mot Ekeberg. Det første vi fant interresant var restene etter Alunverket som ble anlagt på 1700tallet.

Alunverket på Ekeberg ble anlagt i 1737 og var et av de største industranleggene i Christiania. Her utvant man alun fra alunskifer til bruk i garverier og tekstilfarger.

Fra 1776 produserte man også kaliumkarbonat (pottaske) – et hevemiddel for bakverk som alternativ til natron eller bakepulver.

Produksjonen ble nedlagt i 1815, og eiendommen ble kjøpt av grosserer Jacob Meyer i 1838. I 1850-årene ble det oppført en herskapelig villa med hage.

Villaen ble revet i 1877 for å gi plass til Østfoldbanen og Ljabruchausséen, men deler av steinbruddet er fortsatt synlige sør for Konows gate.

Det skulle vise seg at åsen, kanskje ikke overraskende, skulte mange flere «hemmeligheter» en vi hadde sett for oss. Jeg hadde jo lenge hatt et ønske om å gå igjennom for å oppleve skulpturparken, men Lothar var nok mest opptatt av menyen på Ekebergrestauranten….

Ekebergrestauranten er en av Oslos mest ikoniske restauranter – kjent for både arkitektur, historie og en av byens beste utsikter.

Historie

• Åpnet i 1929

• Tegnet av arkitekt Lars Backer

• Regnes som et hovedverk innen funksjonalisme (funkis) i Norge

• Ble raskt et populært samlingssted for byens borgerskap

Under andre verdenskrig ble området rundt brukt av tyskerne, men restauranten overlevde og fortsatte driften etter krigen

🧱 Arkitektur

• Stramme, geometriske linjer

• Store vindusflater

• Fokus på lys og utsikt

• Typisk tidlig modernisme i Norge

Bygget er i dag fredet som et viktig kulturminne.

Beliggenhet og utsikt

• Ligger høyt i Ekebergåsen

• Panoramautsikt over:

• Oslo sentrum

• Oslofjorden

• Operaen og havneområdet

Dette er en av hovedgrunnene til at stedet er så populært – spesielt ved solnedgang.

Det var Christian Ringnes som tok initiativet og hovedansvaret for å få restauranten tilbake til det den er i dag.

Men først måtte vi gå opp Steinalderstigen til Ekebergsletta, her er det masse skilt med informasjon om gammel – veldig gammel – historie om stedet. Skiltene beskriver en slags “tidsreise oppover i terrenget” – jo høyere du går, jo lenger tilbake i tid.

Vel oppe kunne vi se utover Ekebergsletta og her oppe er det mer en fotballbaner. Her ligger Oslos kanskje flottest beliggende campingplass, en rideskole og en husdyrpark, etablert av familien Thorson.

Vi valgte denne han å ikke benytte oss av, hverken kafé-tilbudet eller overnattings muligheten, men gikk heller nedover åsen og inn i skulpturparken.

Ekebergparken Skulpturpark

Ekebergparken Skulpturpark er en friluftsskulpturpark og kulturminneområde i Oslo, åpnet i 2013. Parken kombinerer samtidskunst i verdensklasse med natur, historie og panoramautsikt over byen og Oslofjorden, og er blitt et populært reisemål for både lokalbefolkning og turister.

Nøkkelfakta
• Plassering: Ekeberg, Oslo
• Åpnet: 2013
• Grunnlegger: Christian Ringnes / C. Ludens Ringnes Stiftelse
• Antall verk: Over 40 skulpturer
• Inngang: Gratis, åpen hele året

Bakgrunn og etablering
Parken ble etablert etter initiativ fra forretningsmannen Christian Ringnes, som ønsket å skape en åpen kunstpark i historiske omgivelser. Prosjektet ble realisert i samarbeid med Oslo kommune, og eies og drives av C. Ludens Ringnes Stiftelse. Området har røtter som rekreasjonsområde fra 1800-tallet og inneholder også forhistoriske kulturminner.

Kunsten og kunstneren 
Samlingen omfatter verk av internasjonalt anerkjente kunstnere som Louise Bourgeois, James Turrell, Damien Hirst, Tony Cragg og Salvador Dalí. Skulpturene er plassert slik at de samspiller med landskapet og endrer opplevelse med vær, lys og årstid. Verkene spenner fra klassiske bronseskulpturer til lysinstallasjoner og performance-baserte uttrykk.

Landskap og opplevelse
Parken dekker omkring 25 dekar med stier, utsiktspunkter og skogspartier. Den rommer både Ekebergrestauranten fra 1929 og minnesmerker fra steinalderen. Beliggenheten gir vid utsikt over Bjørvika og sentrum, og området er lett tilgjengelig med trikk og gangveier fra bykjernen.

Betydning og mottakelse
Ekebergparken har bidratt til å styrke Oslos profil som kunst- og kulturby, og har mottatt både ros og kritikk for sin blanding av privat initiativ og offentlig rom. Den fungerer i dag som et sentralt møtested mellom natur, kunst og byutvikling.

På vei til ned til bilen igjen kikket jeg bort på Lothar for å høre hva han syntes – han kunne informere om at – hvis jeg likte kunsten, så var han fornøyd med turen som sådan: «fine gressletter, skogen var OK, og fuglelivet ganske interessant, men om han måtte velge seg en favoritt blant alle «damene» måtte det nok bli henne:

På vei ned fikk vi også et møte med de som egentlig skulle besørge transport opp åsen, men det får bli neste gang.