Krigens skjebner
Gutta og jeg hadde vært så heldige at vi hadde blitt bed med til Oslo for høre på en vandreforestilling av og med Ross Kolby.
En vandreforestilling på Akershus festning
Akerhuskaia,
26. november 1942 kl. 14:50:
Det tyske troppeskipet D/S «Donau» legger fra kai, med 532 jøder ombord. Endestasjonen for dem er konsentrasjonsleiren Auschwitz. Kun 34 av de totalt 773 deporterte jødene kom tilbake til Norge i live.
Det hele foregikk på Akershus festning og tok for seg ni menneskers skjebner under krigsårene. Blant annet om de ti tyske etterretningsoffiserene som stod på Akershus kaia og ventet på Blücher’s ankomst. Den jødiske jenta Rut, som hadde emigrert fra Wien til er nytt liv i Oslo, som ble deportert til Auschwitz, og kom aldri tilbake. Samt Quislings liv og endelikt på Akershus festning. Hjemmesiden til foredraget finner du her.
Ross Kolby
Etter Anders Behring Breiviks terrorangrep i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 malte Kolby verket Næringsom viser en Yara-sekk med kunstgjødsel for å debattere ekstremisme og enkeltmenneskets ansvar for å bruke eller misbruke tilgjengelig teknologi.
Kolby var en ny bekjentskap for oss i «på tur» gjengen, men vi har blitt behørlig klar over at han er en virkelig størrelse, kanskje først og fremst som maler, da han, i tillegg til portrett av selveste Gunnar «kjakan» Sønsteby, har malt portrett alle kongene som levde ved krigsutbruddet, og maleriene henger alle på hjemmefrontmuseet.
Mer om Kolby finnes her.
Det ble en fantastisk forestilling/foredrag om 9 menneskeskjebner i krigsårene, med blant annet visning av retterstedet for 42 nordmenn som ble dømt til døden og skutt på festningen.
Historien om lederen fra Pelle gruppa, som sammen med sine motstands brødre, greide og rømme fra fangenskap i kronprinsens kruttårn, og ble tatt igjen, men som allikevel overlevde krigen. For senere og bli overvåket av den norske stat som ble så redd for kommunister etter kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948, at også de som hadde kjempet for å frigjøre Norge fra okkupasjon, allikevel ikke fikk leve som frie mennesker.
Vi ble også vis retterstedet der Quisling ble skutt. Stedet ble ikke offentlig gjort før i 2015, 70 år etter frigjøringen, i frykt for at det skulle bli et «hellig» sted for sympatiserer av det han stod for, og Kolby kunne fortelle at selv etter så mange år hadde han funnet friske blomster på dette stede, da han kom ditt med en gruppe, for bare en uke side.
Omvisningen og foredraget sluttet på utsiktspunktet over honørbrygga på rådhuskaia i Pipervika, der Erling Lorentzen i juni 1948 sto og tok imot kongefamilien da de vente tilbake fra Eksil, til et igjen fritt Norge.
