En triologi av Lothar de Berg.

Det ligger tre hengebroer i Nordmarka en ved Trofosskloppa, en ved Haklokalven og , den mest kjente, ved Bjørnsjøhelvete. Planen vår er og gå til dem alle i løpet av høsten.

Trofosskloppa

Etter mye jobbing i sommer er det blitt lite tid til tur, men så fikk vi et spark i baken når vi fikk oppdrag i Sørkedalen og serviset seg at det var bare noen få km. fra der vi jobbet og til en av hengebroene nemlig den ved Trofosskloppa. Så da er vi i gang med triologien om bruene i Nordmarka.

Trofosskloppa ligger over Langlielva, som ligger godt inn i Sørkedalen på vei opp mot Heimtjern, Kringla og Lamglivannet. Vi parkerte ved utfartsparkeringer i enden av Xinoberveiem, der Langlielva og Hegglielva møtes og blir til Sørkedalselva. Den første kilometeren er på grusveien som går forbi bommen på Langliveien, hold to ganger til høyre så kommer man inn på en eldre vei med grass i midten.

Da er det bare en kilometer igjen så kommer man til brua. Til vår skuffelse var den ikke holdt vedlikehold og var dessverre ikke mulig og krysse.

så vi måtte gjøre vendereis og fant heller en sti som gikk opp til Kjelsåkulpene. Og fant ut at vinteren er på vei.

Men, som Lothar sier – da er i ihvertfall i gang med å høste hengebruer.

Bjørnsjøhelvete

Med bilen sneket opp forbi Svartorsetra innerst i Sørkedalen ble det gjort klar for anmarsj mot Bjørnholt, som ligger helt syd ved vannet Bjørnsjøen i Nordmarka, lett tilgjengelig fra Maridalen. Men vi tok altså utgangspunkt i Sørkedalens østlige område etter at vi hadde blitt kjent her pga. nattlige bravader, både for Pernille og andre som trengte vår assistanse…..

Lothar var, som vanlig, klar for dyst, da han ikke hadde deltatt i nevneverdig grad tidligere på stintet, men for et er engasjement han viste når det gjelder og komme seg til ulendte plasser vi finner det for godt å oppsøke!!!

Vi satte i mars mot Kobberhaughytta i restene av snøfallet sist uke, og høye støvler var og foretrekke da det var veldig vått i marka.

Etter hytta tok vi fatt på selve kobberhaugene, dessverre var været grått og tåka lå lavt så vi fikk ikke særlig utsikt fra haugene, men etter en liten rast stupte vi ned dalen mot Bjørnsjøen. Her kom vi til en demning vi måtte gå over og fortsette opp trappene opp mot Bjørnhold og Nordmarka skole. Bjørnhold et er bevertningssted og man kan få leie kanoer her for en tur på Bjørnsjøen. Skolen er en ungdomsskole med undervisnnngstilbud til ungdom som ønsker er alternativ til vanlig skole.

Men ved vår passering, så vi verken noe til servering eller ungdommer. Men Gamlenordmarka veien fant vi, og nedover den et par kilometer fant vi også stien som gikk ned til dagens destinasjon og hengebru nummer to – Bjørnsjøhelvete.

Passeringen gikk, bokstavelig talt, knirkefritt! Broen er nylig satt i stand og gjennoppstått med en «fylkeskommunal standar» og hvis du først kommer deg ned stien, som var det mest hasardiøse med turen, kan alle, både liten og stor, på to eller fire ben, passere uten noen form for vanskeligheter!

På vei tilbake ble vi minnet på hvor bynært vi var, med Oslo i horisonten, og mektige Tryvannstårnet godt synlig fra Sørkedalen:

Etter en lang høst med mye jobbing er vi klare for vinter’n i Finnemarka. Målet var og reise til andre steder og blogge fra, men både jobb og privatliv tilsier at vi kommer til å tilbringe mye tid i Finnemarka også denne vinteren.

Årets første vintertur, 23.11

Dagen tur i nysnø gikk som seg hør og bør til gapahuken på Nordsneisa. Vi fant frem fjellskia og la i vei oppover veien mot Ulafoss. Med -1 i lufta og ski som ikke hadde fått det stellet som de fortjener, til tross for at de er 30år gamle, så ble det mye kladder under skia. Men lysten til å gå på ski var så stor, både hos Lothar og meg, at vi fortsatte ufortrødent videre med de skia vi hadde på.

Det vil bli flere blogg innlegg fra Finnemarka i vinter og vil bli lagt ut løpende under her.

Årets første i preppa løyper, 24.11

-1 i lufta på Eiksetra i dag, løypene til Skimten og Tverråsen ble preppet i dag, føret var upåklagelig og løypene var helt OK – litt løse for Lothar, som ikke var oppsatt med ski, og myrene var ikke helt tilfrosset så vi tråkket igjennom flere steder. Men alt i alt en fin start på sesongen!

Tverråsrunden x 2, 25.11

lett snø og 0 grader i dag, kun Tverråsrunden som var kjørt så da ble det den 2 ganger.

Spor…, 28.11

…til målet

Nå er det jo flere av oss som er enige i at VEIEN er målet, men et sted skal jo veien gå….. da er det kanskje lurt å ha noe og gå etter😝

På dagens tur ble det nok en gang klart at uten sti og uten kart må man bruke andre «hjelpemidler» for å komme ditt man har tenkt seg!

Når jeg er usikker på hvor stien går videre og trenger litt Intel på hvor stien under snøen går roper jeg stadig oftere på Lothar. Enten kommer han mot meg på stien eller så fortsetter han videre på den, dette slår aldri feil! Denne egenskapen hadde Treff også – de vet hvor stien går, under snøen, tidvis føler jeg at jeg har den samme evnen selv, men det er helst de dagene jeg eller føler meg «bulletproof» og det er slett ikke hver dag! Men Lothar, som Treff, er aldri i tvil!!

Tenkte jeg skulle skrive noe fornuftig om å ha «spor» å følge, som små blå merker på trær og steiner:

Men som så mange ganger før- et bilde sier mer enn tusen ord.

Fra grønne plener til snø i skogen, 29.11

vi er så heldige at vi bor tett på marka, samtidig som vi bor nede i en vakker dal. På få meter og minutter kan vi stige mange høydemeter. Derfor kan vi starte en tur med grønne plener rundt oss og etter kunn kort tid være blant snøtunge trer.

Fet tur til Spiraltoppen, 30.11

Mildværet holder seg, så da ble det sykkeltur i dag🐕‍🦺🚴🏻‍♂️

Skøytetur til Åsvanna, 2.12

Plutselig oppdaget vi at løypa fra Kanada var preppet – det er den beste skøytetraseen i sørlige Viken, og om du vet den er nypreparerte er det ulovlig og ikke gå en tur på skøyteski….⛷️😅 Vel det burde det være i alle fall være…..

Vi heiv oss i hvert fall i bilen og suste opp til Rustanveien, men – det var ikke noe snø…..😣 Men etter å høre med ei med skilue og i ferd med å starte bilen, fikk vi greie på at men måtte gå det første kvarteret opp veien for å treffe på løypa, vi gikk jo her forrige onsdag, da var det ikke preppa men mye snø, etter det har det vært mye mildvær så overraskelsen var stor da vi så at løypa var kjørt:

I skrivende stund er klokka blitt over 24:00 og i følge «skisporet.no» var nedre del av løypa kjørt for 12 timer siden – vi var der ca. 17:30. Så vi kunne altså ha gått i dagslys, men tur med hodelykt er en meget god erstatning!

Sykkeltur til Fallet, 4.12

Vi hadde lyst til å utnytte den fine løypa som er kjørt fra Dammyrdammen og nordover, så vi tenkte at vi kunne prøve å sykle. Så vi dro tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt for å komme foran alle som skulle gå på ski. Med -3 og opphold holdt løypa seg har og fin, og syklingen gikk uten problemer. Men når vi kom til Ulafoss fant vi ut at vi heller enn å sykle opp til Sneisene skulle ta en tur til Fallet. Hit var også løypa eksepsjonell og med Lothar foran gikk turen inn som en lek. Da vi kom frem fant vi deg for godt å gå inn i hytta og fyre opp i ovnen. Det gikk som det måtte gå – varmen steg og både Lothar og jeg sovnet på hver vår brisk etter en liten brunsj. Fallet er ei hytte som Statskog eier men er åpen for alle, her kan du ta med deg en matbit og tilpasset med ligge over om hytta er ledig. Etter vår erfaring er den oftest det. Vi fant i hvert fall roen noen timer her i dag før vi bestemte oss for å sykle på skaren ned veien på østsiden av Tverrelva tilbake til P-plassen på Rustanveien.

Counterclockwise, 6.12

Knallhardt før med et par cm. puddersnø lagde magisk stemning ved Tverråsutsikten i kveld!❄️🌨️🗻

Kald skøyting til Fallet, 7.12

Med 12minus, og første gang så kaldt i vinter, skulle man tro det var best å holde seg hjemme, men med skikkelig pels og tilsvarende bekledning var det ikke noe problem å gå en tur inn til Fallet og tilbake. Det eneste som var utfordrende var isingen i jekslene som er under behandling på DOF på UiO. Men den vendte seg også til det kalde miljøet etter noen minutter.

Det eneste som absolutt ikke ville være med på en slik kald tur var telefonen som skulle dokumentere turen. Så den takket for seg i siste bakken opp til Ulafoss, da ble resultatet slik:

Trått føre opp Dritabakkene, 11.12

-8,5 ved Eggekollen og 22:30 var det ingen på P-plassen der lysløypa begynner så vi tok kjangsen på å gå derfra. 2cm med dunsnø gjorde turen litt mindre «knallhard» en hva underlaget tilsa. Men kommer det snø snart vil det bli suverene forhold nå når sålen er så har å fin.
Ellers -11 og glitrende litt høyere opp, rundt Tverråsrunden, Lothar takler både hardt føre og kulde som en mann….😝🤓🤫🙄

Jogging for JULA, 13.12

Nydelig snøvær etter all Lucia-feiringen i dag, og Posten.no melder om pakke for henting på REMA. Bilen står på bukker med defekt hjullager så da var gode råd dyre…. men ikke dyrere en at det var bare å ta på joggeskoa vi kjøpte i høst – med høye sider i neopren – se her. Det fungerte som bare det med tykke Lars Monsen sokker i! Begge deler kjøpt på Magasinet.

Offpist til Storsteinsfjell, 17.12

4 dager er for lenge mellom hver tur for Lothar og altfor lenge for meg! Ski ferdigheter og form er ferskvare og etter 4 dager merkes det at kroppen er stivere i alt fra stavtak og fraspark til utforkjøring, men etter noen km. kommer balanse og koordinasjon tilbake, men dersom man går hver eller annenhver dag føles det ikke slik!

vel uansett en super tur til Storsteinsfjell via Skimten i kveld, løypa var ikke kjørt i dag hele veien, men man trenger ikke helt ny kjørte løyper for at turen skal bli en suksess!!

Førjuls jogg 21.12

Dårlig vær og bilen på verksted legger en demper på både lysta og muligheten til å gå mer på ski, men hvis det ikke blir mildere nå vil det fortsatt være fantastisk i Finnemarka i Jula!! For to dager siden ble hele løypa for Hauer’n kjørt opp så vi håper at vi får gått fra Kanada til Egge i løpet av Jula!!

Takk for friheten 26.12

Dagens tur gikk fra Trolldalen til Vesle Nykjua, på løyper med 3cm snø med islag på toppen -1 og med regn og sludd. Fatbike på dette føre var helt riktig!! Med nye GTX-bukser jeg fikk av gutta til jul og kaffe på nymalte bønner fra Tuva og Vegard gikk turen som en lek!!!!

Nykjua bautaen

Trefningen ved Nykjua fant sted ved Nykjua i Finnemarka den 10. mars 1945, altså mindre enn to måneder før slutten på andre verdenskrig. Under en razzia ble to mann fra Milorg drept, og to tyske soldater falt også. 
Stedet ligger i Lier kommune, nær grensa til Modum, i et område der Milorg hadde stor aktivitet. Det var to slipplag, altså grupper som tok imot flyslipp, forlagt på ei hytte ved Nykjua og ei ved Tverråsaksla.

Kilde: Lokalhistoriewiki.no

Lang dags ferd mot natt 28-29.12

På grunn av et motvillig hjullager og en ødelagt bakaksel ble det en sen, men ytterst tiltrengt, tur til Fallet og tilbake på en hobby «Er’e mulig å jobbe så treigt»bilmekaniker og en «jeg tror jeg dauer av kjedsomhet» – trekkhund. 🐕‍🦺🔧🗜️🪛🧰🙄😬😅

Men, som alltid, når enden er god er allting godt!

Godt Nytt År 1.1

Så var vi i 2023 – nye julekiloer må trimmes vekk, og vi startet med en aldri så liten tur på bena opp til Gapahuken ved Lelangen.

3.dags-samba

Med -16grader, men i strålende vintervær fant vi endelig en anledning, etter nyttårsfeiring, besøk på kjøpesentre og legetimer, til å gå ski sammen.

Med litt mer en vanlig skiklær og nyinnkjøpte skihansker av typen «tjukke» la vi i vei på knallharde, men velpreparerte løyper, opp mot Løken å Vrangen. Vi håpet på at det var løype over isen, men ingen hadde våget seg ut på isen tidligere i sesongen, men det forventes at noen kjører løype her snart?! Og særlig hvis temperaturen holder seg lav fremover.

Kveldstur over Tverråsen 4.1

Med masse snø og ingen nyoppkjørte løyper fant vi allikevel spor etter en enkelt skientusiast som hadde gått opp Dritabakkene og tatt sløyfa rundt Tverråsrunden. Men litt inn på Måneskinsheia ble sporene borte for oss for her i åpent landskap ( hvor vi trivs best 🙂 hadde vinden slettet alle spor. Men tross for føyke og mørke – Lothar førte oss over med fjellstø kurs!

Redningen fra snøkaoset….6.1

Paradoksalt nok ble redningen fra snøkaoset i «lavlandet» og søke oppover til Eiksetra og ennå mer snø….. for skisporet.no kunne fortelle at det var ny preppa løyper opp til Lelangplassen og videre opp til Trettenkollen. Så for å komme oss vekk fra «galskapen» i «byen» gikk vi oss en tur der.

Sammen er vi dynamitt 10.1

Mellom to perioder med mildvær og regn ble det kjørt løyper før i dag, med -5 grader var løypene knallharde men gnistrende! Det var noen dager siden vi hadde vært på ski så Lothar var superklar, og med han foran ble det stort sett staking på meg opp til Storsteinsfjell, tilbake til Skimten og langs Tverråsen.

Skimtheia i soloppgang 12.1

Lothar hatte ekstra fjerning i gangen i dag tidlig og vekket meg med et godlynt «roar» med en tydelig antydning til at det var på høy tid og komme seg ut og opp i marka til nypreparerte løyper, null grader og til fantastisk soloppgang 🐶

Så da var det ingen bønn, i skumringen ved 08:30 tida hadde jeg ikke annet valg enn å kjøre opp Eiksetraveien, betale 30,- i bompenger og spenne på ski og for hund. Men Lothar hadde, som alltid, rett – det ble en FANTASTISK tur!!!

Tur før middag 14.12

Vi måtte strekke litt på bena og gutta ville trene på å gå med Lothar. Så vi tok turen til Trolldalen, her var det ikke kjørt spor på et par dager og da er det som regel ikke mye folk – slik at vi kunne trene uten sure tilrop – «ha kontroll på bikka du!», osv…….🐶😎😳😅

Hauer’n løypa i revers 16.1

Med nypreparerte skøyteski og fullladet batteri på hodelykta lå alt til rette for årets hittil lengste tur på ski. I tett snø drev startet i fra Eiksetra og la vi veien mot Svarthavna og fortsatte videre rundt Vrangla til P-plassen ved Ulevann, videre tok vi en liten om vei via Korpetjern til Solbergvann. Så vis Kulpen, Mellomdammen og Nærdammen, opp forbi Marivannet, mellom Goliaten og Ytre Langvann og opp til Tverken. Så tilbake over Tjuvtjernheia, myrdraget på Tverråsrunden, ned Dritabakkene og akebakke ved Eiksetra. Vi har senere funnet ut at vi har gått Hauer’n løypene revers, med unntak av runden rundt Vrangla og den ekstra sløyfa over Korpetjern.

Mye snø og myke løyper 18.1

All nedbøren som kom som regn og sludd i lavlandet hadde kommet som snø i høyden. Siden mandag kveld måndet ha snødd nær en halvmeter oppe i marka, med den følge at, selv de nypreparerte, løypene var ganske myke. Noe som betyr at en mann på 110 kg+ også en hund på 30 kg ikke får samme responsen fra underlaget! Så til tross for fantastisk innsats fra Finnemarkas løypekjørere, ble det en tung tur på nesten 2,5 mil i kveld.

Kanada – Egge 19.1

Nykjørte løyper fra Kanada til Egge måtte prøves. Lothar fikk fri i dag siden han jobbet så hard i går. -6 og veldig trått føre, men allikevel, som alltid, en herlig tur!!

Kårevannsrunden på fjellski 24.1

Vi har lenge hatt lyst til å prøve løypa til Finnemarka trekkhundklubb rundt Kårevann. Her fikk Lothar prøve og løpe i løyper som var langt mer opptråkka en han er vant til, men han fiksa det fint! Men i trang hundeslede-løype ble det noe mer passivt å gå på ski etter. Men en fin avveksling fra super-preppa langrennsløyper!🐕‍🦺⛷️

Vaffeltur til Svarthavna 28.1

Det har blitt litt mye kos det i siste og stive ledd og muskler etter solotur den 19. så vi måtte prøve en liten tur for å løse opp i knirking i ledd og spenning i sener. Vi fikk se at det var kjørt løype på venstre side av veien fra Eggevollen til Martinshaugen. Så vi stoppet der og susa oppover på gamle løyper som var steinharde og det var masse tredryss som hadde frosset til is, det resulterte i sesongens første og andre fall, men ingen andre skader en såret stolthet og litt blå skinker, samt øyehimmling fra Lothar, som mente det måtte gå ann og holde seg på beina! Når vi kom til Martinshaugen tenkte vi at vi like gjerne kunne ta vann veien over Garsjø, det var ikke mange spor men med hard skare på toppen gikk det veldig greit når man hadde 30kg kraftpakke til å trekke seg over.
Det blir forøvrig siste passering over isen for denne sesongen da Garsjø og Løken skal tappes ned pga. forestående rehabilitering av demninger det er funnet svakheter ved.

Forræderisk skiløype 31.1

Alt lå til rette for en fantastisk sykkeltur på knall harde løyper med et lett dryss av snø. Men knall harde løyper til tross, de var meget forræderiske – vel i alle fall litt forræderiske….😊

Det viste seg at den harde overflaten skulte en myk dyne av løssnø som vi til stadighet falt ned i når farten ble for lav. Den store skrekken var at til den harde hinnen skulle gi etter også når vi hadde farten oppe og det dermed skulle føre oss til den skjebne at vi skulle stupe over sykkelen og møte det harde med tryne først. Men heldigvis er det slik fatt at bakdelen på sykkelen er tyngst når en mann på over 100kg sitter på, så det som skjedde var at bakhjulet slo igjennom først og framhjulet hold seg «flytende» til farten var så lav at noe stup over styret ble unngått 😬🤤🤭

Men etter Saga, på stykket mellom de to veiene som begge går til Glitrevann, ble hyppigheten på løypekolaps så ofte at vi fant det best å ta veien ned til Sjåstad og Baneveien hjem.

Før bursdags trim 3.2

Gratulere med dagen til Sigurd, 12 år i dag, og vi var bedt på lag med pizza og donuts. Så vi skyldte på det da det ble en kort tur på skøyteski i herlige løyper med nysnø og snødryss.

1/2 Hauer’n 5.2

Halvannet døgn etter selve løpet måtte vi prøve oss i løypa og gikk en av to runder i løypa til Hauer’n. Hauer’n er et klassisk løp, men jeg gikk med skøyteski og trekkhund, så tiden kan selvfølgelig ikke sammenlignes med å gå alene på klassiske ski. Vinneren av halvHauer’n i år gikk på 1:15:15, så vi har mye trening foran oss om vi skal hamle opp med han🐕‍🦺⛷️😊 Uansett er det moro og oppleve løypa som løpet går i!

Lelangen-runden 6.2

Eiksetra – Svarthavna – Trettenkollen – Lelangen også kalt Lelangen-runden.

Det er hard i løypene nå, men løypa over Trettenkollen er kjørt relativ skjelden og er først nå blitt så fast, men fortsatt myk til at man får herlig responsivt fraspark😊⛷️🐕‍🦺

Osv osv….😊

Epilog 19.3

Da er det vår – i hvert fall i følge oss i «på tur» Finnemarka er trålet på langs og på tvers også i år, fordi om ikke turen fra Breili til Drammen Torg ikke ble en realitet i år heller….. Det er logget 45 turer i vinter, den lengste på 37,7 km og den korteste i, i dag, på 5,1km – Siste stavtak ble satt i lysløypa fra Eggevollen til Martinsløkka og ned igjen, da var snøen så råtten at Lothar sa «dette gidder jeg ikke mer! Men en og annen frostnatt kan nok få oss til å prøve skiløypene i fantastiske Finnemarka igjen, men for oss vil det da uansett være VÅR!!!!’🌸

Epilog 2

Vinteren slipper ikke taket, og vi har gått ennå flere turer på ski i Finnemarka. Og flere turer planlegges i påsken som har så vidt kommet i gang. I går snødde det, til dels kraftig, og på morgenen nå på Langfredag ser løypekartet slik ut:

Så både Lier, Drammen og Øvre Eiker er i gang med å preparere løyper for ivrige skiløpere.

Vi er nå oppe i over 50 turer i Finnemarka i vinter og, som sagt, flere vil det bli før snøen er borte.

Alt i alt har det vært en av de beste vintre i Finnemarka, skiføret tatt i betraktning!

Hallingskarvet Nasjonalpark-akevitt

Laga på base av viklkarve, lagret på sherryfat. spedd Med egge gårdS sommerakkevitt med sitron. akkevitten er eit samarbeid myllo restaurant hallingstuene på geilo og egge gård i lier. denne flasken med livetS vann er blendet av håkon steinbo.

Det tok faktisk litt tid, etter vi ankom hytta i Hallingskarvet Nasjonalpark, leid av Liv og Thomas Christensen av Hol fjellstyret, hvor Lothar og jeg var så heldige og få låne denne uka, til vi skulle finne ut at vi ikke var de første fra Egge som hadde funnet veien helt hit opp i eldoradoet av norsk villmark.

Anmarsjen opp fra Nysetlægret på Rallarveien og opp til hytta, ved Øvre Hellevatnet, tok oss halvannen time i et fantastisk høstvær.

Men etter ankomst hytta, måtte vi gå en liten runde og summe oss litt, for hvor fint det var her i fjellet nå!!!⛰👍🏻😳😊

FANTASTISK…. rett og slett!

Så, etter å ha pakket ut og startet med matlaging, fant vi altså akevitt fra Egge gård i Lier – et steinkast fra der vi bor. Flasken var ikke åpnet og vi tørte ikke å gjøre det, fordi om Lothar sa at du kommer sikkert til å bli tilgitt….. Det hadde jeg sikkert, men vi kom allikevel ikke til å tørste, så vi fikk heller vente til vi kommer en annen gang hvor vertskapet er tilstede. Uansett – et artig sammentreff at eplene vi hadde med i sekken kom fra samme gård som akevitten, som alt var her.

Vi kunne uansett ikke klage på gjestfriheten, vi hadde vært innom Liv, for å hente nøklene til hytta og fått med oss helt fersk reinkjøtt som vi lagde til middag. Øl og brus var det også bare og forsyne seg med sa hun – vi forsøkte å være måteholdene.

Maken til tilrettelegging har vi ikke opplevd siden Tinderanglerne var på hytteturer i regi av Torbjørn Lia, både på Holsåsen og på Ustaoset, hennholdsvis med turer til Lordehytta og som deltagere på Skarverennet, back in the days.

Dagen etter, ble som planlagt brukt til å lese om, forrige innleggs store helt – Harry Hole – i Jo Nesbøs nye bok Blodmåne.

Lothar syntes båndtvangen i Hol kommune var over alle støvleskaft, men greide uansett å kose seg i sola, som også i dag skinte fra klar himmel. Da kvelden kom, og vi skulle sette garn, syntes også han at innholdet i opplevelsene tok seg betraktelig opp.

Vi satte 4 garnlengder, men dessverre ingen fisk. Vi fortvilte ikke for i dag var dagen for turens hovedmål – Lordehytta.

Vi pakket sekk og kløv med lunsj og litt klær og satte i mars mot selve skarven.

Kom etterhvert inn på T-løypa opp Folarskardet og ankom hytta etter en times gange. Her har jeg vært før, med Tinderanglerne, men fant ingen spor etter oss fra den gang, men syntes det var på sin plass og laget et for denne gangen:

Hvis vi ikke skrev noe på veggen den gang skulle man ikke tro verden sto til Påskle…. Så vi konkluderte med at de måtte være et sted bak alle forordningene som nå hang på veggen.

Vi tenkte litt på hva Lorden selv ville sagt om han så alle paragrafene som må følges, og at de nå tar 100,- per overnatting i hytta han bygde for over 140 år siden…. men men tidene forandrer seg🤔 og «alt» koster vist penger nå. Bortsett fra for oss da, som har fått låne hytte😀🛖

Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880.

Den irske lord John Garvagh d.y fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggsteindalen.

Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaven å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Hytta er restaurert og kan nyttes av alle.

Kilde: ut.no

Etter en enkel, men god, lunsj inne i hytta, satte vi nesa nedover igjen.

Tåka hadde kommet sigende og det var regn i lufta når vi kom ut, men Turistforeningen har, som alltid, gjort jobben sin og vi fulgte T’ene nedover til klart vær igjen.

Så var det avgang, og etter rydding og vasking, satte vi oss i båten for å komme over på andre siden av vannet, og fulgte så vassdraget et stykke nedover mot Nedre Hellevatnet, før vi krysset over og ned til bilen igjen.

https://www.relive.cc/view/vE6J9QoedgO

…. med de kjekke gutta.

Så var det tiden for årets tur med Bakkerudgjengen.

Hauk, Sondre, Sigurd, Lothar og jeg syklet fra Trolldalen og oppover til Fallet i kveldinga Søndag 14.august, dette var siste mulighet før skolen sulle begynne igjen for gutta, så vi pakket sekker og kløv, pumpa opp dekk og smurte kjeder på syklene og satte i gang oppover mot Dammyrdammen og langs Tverrelve opp til Fallet.

Vi tok oss tid til en liten rast ved hytta på Fallet før vi syklet til enden av veien og gjemte syklene og begynte å gå, og ble møtt med en fantastisk regnbue i det vi satte i mars.

Etter en times rask gange var vi oppe i den delen av Finnemarka der det er tilnærmet urørt natur og man må følge reglene for ferdsel i naturværnområdet.

Når vi kom frem til det nederste av De pene tjerna begynte det å bli skumring og vi fant det best å slå leir der før det ble for mørkt.

Været og temperaturen var upåklagelig, og stemningen var høy når det viste seg at også her var det mobildekning🙄🤯🥳

Etter mat og så mange skrekkhistorier at det føltes tryggest for de fleste og ligge tett under tarpen, og ikke i hengekøye, sovnet alle omsider.

Mandagen opprant med klarvær og sol, nydelig temeratur i lufta som i vannet. Men før vi skulle gå videre opp til det mellomste og øverste av de pene, tok jeg og Lothar oss en runde rundt det nederste for å sjekke omgivelsene:

Etter en enkel frokost dro gikk vi opp til de andre to pene for å prøve fiskelykken og badevannet. På det øverste prøvde vi noen kast med stanga, uten annet resultat enn et par napp og en sluk mindre. På mellomste var bunnen lengre ned og tilgangen på fine plasser og stå og kaste med stang mye bedre, men heller ikke her ble det noen fangst. Men badevannet var upåklagelig og med naturlig badetrapp ble det mange dukkerter her på både gutter og hund.

Etter retur til leir og en kjapp lunsj, satte vi nesa nedover, fant syklene igjen ved Fallet og suste ned til Bilen igjen.

Alle var enige om at det hadde vært en strålende tur!!😊💪🏻🐕‍🦺🚵🏼‍♂️🚵‍♀️🚵🚵🏼‍♂️

Trykk på linken under for film:

https://www.relive.cc/view/vYvEA7pkLGv

Så ble det omsider en tur til Mørkgonga. Alle gutta, og Anne, var klare, med drikkeflasker og mobilkameraer, for og komme seg opp og knipse bilder på en av årets instahits for instaturister.

Når vi kom frem til den beskjedene parkeringsplassen som er tiltenkt de som vil gå opp til Mørkgonha, Gyrihaugen eller Retthella, var det smekkfullt og det sto lange rekker med biler i begge retninger langs veien. Men Lothar minte meg på at «hvorfor ikke gå opp traktorveien som vi kom ned forige helg», da vi kom ned etter og ha kommet gjennom Krogsskogen fra Sollihøgda. Så vi kjørte noen hundre meter tilbake og fant en fin p-plass litt opp i veien vi skulle følge oppover.

Halvveis opp i lia kom vi inn på stien og fortsatte oppover opp til krysset der man kan velge og gå det bratte alternativet, som fører opp til og igjennom selve skaret i lavaplatået, som utgjør Kroksskogen – Mørkgonga.

Men her viste det seg at det skulle bli både hardt, vanskelig og spennende. Her var det mye løsmasser og stein som kunne løsne og rase nedover. og særlig Lothar var ikke vant til å ta slike hensyn så vi andre måtte fange små og store steiner han sparket løs, så det ikke skulle suse videre og treffe andre som var på tur opp eller ned.

Når vi kom på toppen ble vi møtt av mange folk og bikkjer, som var klare til og forevige opplevelsen.

Etter å ha nytt den mektige utsikten og ha tatt mange bilder samt en rask lunsj var vi klare for nedstigningen, men valgte da den mer «fornuftige» veien og kom inn på stien der jeg og Lotar hadde tatt oss ned for en uke siden.

Det kan også være morsomt å lese info plakatene som er satt opp på slike steder!? Viste du at at dette er en del av Oslo-fletet og stammer fra en tid da området lå delvis under vann for ca. 400-500 millioner år siden…… Og viste du at Barlind en den foretrukne tresorten og lage en bue av….?🏹

Sollihøgda – Steinsfjorden – Utstranda

Etter en lang sommer med mye nattelig bilkjøring og der Lothar har hatt bursdagsselskap, med vil festing og høye biffer, mens jeg har forsøkt å dekket alle utgiftene….🥳🥩💸, er vi igjen i gang med å skrive om turer og friluftsliv. Så nå blir det altså «payback time» for Lothar, i form av flere og lengre løpeturer!🐕‍🦺🚴🏻‍♂️

Vi har lenge hatt lyst til å sykkle i Nordmarka, og som alltid, starter det med en prolog på innskytelse, om ikke i Nordmarka, så på Krokskogen.

Vi kjørte til parkeringen bak Sollihøgda kapell, fant en plass der, som vi følte var utenfor området til Europark, og lesset av sykkel og ikke særlig mer enn det. Det skulle vise seg og være en dårlig strategi, etter at vi valgte en trase på sti og ikke grusveien mot Sørsetra, kjente jeg plutselig at steinene føltes mer en vanlig der vi suste av gårde på en super sti på en gammel kjerrevei. Men det var ingen tvil om at vi hadde punktert og hadde bare en hurtigfix boks og hjelpe oss med.

Når boksen med tetningsmiddel var fylt i bakdekket og underlaget igjen ikke føles like godt opp i ramma, passerte vi Sørsetra og noen beitende hester. I nak hodet hadde vi egentlig et mål om og komme oss til Mørkgonga, og så returnere til Sollihøgda via Lommedalen. Men når vi hadde passert Kleivstua og nærmet oss Gyrihaugen begynte det igjen å bli lite luft i bakdekket, og vi hadde ikke flere hjelpemidler og ty til😬 så vi måtte endre planene og tok raskeste vei ned til Steinsfjorden og greide akkuratt og syklet til Esso stasjoene på Sundvolden før dekket var helt flatt og mørke falt på.

Så tok vi fatt på siste etappe fra Sundvolden på sykkelsti opp til Sollihøgda.