Fra Egge til Hallingskarvet

Så var det altså noe som hadde tatt denne reisen tidligere….

Hallingskarvet Nasjonalpark-akevitt

Laga på base av vilkarve, lagret på sherryfat. spedd Med egge gårdS sommerakkevitt med sitron. akkevitten er eit samarbeid myllo restaurant hallingstuene på geilo og egge gård i lier. denne flasken med livetS vann er blendet av håkon steinbo.

Det tok faktisk litt tid, etter vi ankom hytta i Hallingskarvet Nasjonalpark, leid av Liv og Thomas Christensen av Hol fjellstyret, hvor Lothar og jeg var så heldige og få låne denne uka, til vi skulle finne ut at vi ikke var de første fra Egge som hadde funnet veien helt hit opp i eldoradoet av norsk villmark.

Anmarsjen opp fra Nysetlægret på Rallarveien og opp til hytta, ved Øvre Hellevatnet, tok oss halvannen time i et fantastisk høstvær.

Men etter ankomst hytta, måtte vi gå en liten runde og summe oss litt, for hvor fint det var her i fjellet nå!!!⛰👍🏻😳😊

FANTASTISK…. rett og slett!

Hytta ligger vakert til ved Øvre Hellevatnet.

Så, etter å ha pakket ut og startet med matlaging, fant vi altså akevitt fra Egge gård i Lier – et steinkast fra der vi bor. Flasken var ikke åpnet og vi tørte ikke å gjøre det, fordi om Lothar sa at du kommer sikkert til å bli tilgitt….. Det hadde jeg sikkert, men vi kom allikevel ikke til å tørste, så vi fikk heller vente til vi kommer en annen gang hvor vertskapet er tilstede. Uansett – et artig sammentreff at eplene vi hadde med i sekken kom fra samme gård som akevitten, som alt var her.

Epler fra Egge gård.

Vi kunne uansett ikke klage på gjestfriheten, vi hadde vært innom Liv, for å hente nøklene til hytta og fått med oss helt fersk reinkjøtt som vi lagde til middag. Øl og brus var det også bare og forsyne seg med sa hun – vi forsøkte å være måteholdene.

Takk for maten!😋

Maken til tilrettelegging har vi ikke opplevd siden Tinderanglerne var på hytteturer i regi av Torbjørn Lia, både på Holsåsen og på Ustaoset, hennholdsvis med turer til Lordehytta og som deltagere på Skarverennet, back in the days.

Dagen etter, ble som planlagt brukt til å lese om, forrige innleggs store helt – Harry Hole – i Jo Nesbøs nye bok Blodmåne.

Blodmåne, av Jø Nesbø, kunne knapt vært lest med en mer utrolig utsikt!?

Lothar syntes båndtvangen i Hol kommune var over alle støvleskaft, men greide uansett å kose seg i sola, som også i dag skinte fra klar himmel. Da kvelden kom, og vi skulle sette garn, syntes også han at innholdet i opplevelsene tok seg betraktelig opp.

Vi satte 4 garnlengder, men dessverre ingen fisk. Vi fortvilte ikke for i dag var dagen for turens hovedmål – Lordehytta.

Vi pakket sekk og kløv med lunsj og litt klær og satte i mars mot selve skarven.

Kom etterhvert inn på T-løypa opp Folarskardet og ankom hytta etter en times gange. Her har jeg vært før, med Tinderanglerne, men fant ingen spor etter oss fra den gang, men syntes det var på sin plass og laget et for denne gangen:

Hvis vi ikke skrev noe på veggen den gang skulle man ikke tro verden sto til Påskle…. Så vi konkluderte med at de måtte være et sted bak alle forordningene som nå hang på veggen.

Vi tenkte litt på hva Lorden selv ville sagt om han så alle paragrafene som må følges, og at de nå tar 100,- per overnatting i hytta han bygde for over 140 år siden…. men men tidene forandrer seg🤔 og «alt» koster vist penger nå. Bortsett fra for oss da, som har fått låne hytte😀🛖

Lordehytta
Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880.

Den irske lord John Garvagh d.y fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggsteindalen.

Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaven å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Hytta er restaurert og kan nyttes av alle.

Kilde: ut.no

Etter en enkel, men god, lunsj inne i hytta, satte vi nesa nedover igjen.

Tåka hadde kommet sigende og det var regn i lufta når vi kom ut, men Turistforeningen har, som alltid, gjort jobben sin og vi fulgte T’ene nedover til klart vær igjen.

Så var det avgang, og etter rydding og vasking, satte vi oss i båten for å komme over på andre siden av vannet, og fulgte så vassdraget et stykke nedover mot Nedre Hellevatnet, før vi krysset over og ned til bilen igjen.

Sammendrag

https://www.relive.cc/view/vE6J9QoedgO

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *