Fra ambulansen til fjellet

En historie om arbeid, mestring, utmattelse – og livet videre

Kapittel 1 – Før dataalderen

Historien om mitt arbeidsliv begynner egentlig ikke med datamaskiner.

Den begynner i 1986.

Jeg var fortsatt på videregående da onkelen min, Harald, dro meg med inn i Røde Kors i Holmestrand. Jeg gikk på Sande videregående skole, men det siste året «flyttet» jeg faktisk til Holmestrand og byttet skole dit.

Røde Kors ble starten på noe som skulle få mye større betydning for livet mitt enn jeg kunne ane.

Jeg begynte som frivillig på vakter ved idrettsarrangementer og andre arrangementer. Men Røde Kors hadde også avtaler med ambulansetjenesten i Vestfold, og på kvelder og i helger fikk jeg være med på ambulansetjeneste.

Jeg var fortsatt tenåring.

Men jeg hadde funnet noe jeg likte.

I 1987 var jeg ferdig på videregående og gikk inn i førstegangstjenesten. Jeg havnet i Hærens sanitet og fikk blant annet utdanning som transfusjonsassistent. Kursbevisene fra denne perioden forteller om førstehjelp, infusjonstjeneste, transfusjonstjeneste, lagførerkurs og praktisk erfaring med ambulansetjeneste. 

Skann 20. aug. 2026.pdf

Jeg følte meg superklar for å bli ambulansesjåfør.

Så klarte jeg å gjøre en ganske klassisk ungdomsfeil.

På min siste permisjon lånte jeg bort bilen jeg disponerte til en person som var beruset. Jeg satt ved siden av, men hadde likevel ansvaret for at bilen var blitt lånt bort. Resultatet ble at jeg mistet førerkortet i ett år.

Krise.

Det var ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg starten på ambulansekarrieren.

Men da jeg endelig fikk lov til å kjøre igjen, begynte ting å løsne. Ikke uten motstand. En kollega som konkurrerte med meg om jobb, forsøkte å stikke kjepper i hjulene for meg. Men etter hvert fikk jeg vist hva jeg kunne.

Og da gikk det fort.

Jeg fikk tillit.

Jeg fikk ansvar for innleie av vikarer. Jeg fikk arbeide som ambulansekoordinator på AMK-sentralen. Jeg var med på administrative oppgaver og utviklet sammen med overlegen i tjenesten et nytt skjema for ambulanseoppdrag.

Jeg elsket jobben.

CV-en beskriver også den faglige siden av arbeidet: ambulansetransporter, behandling av akutt syke og skadde, mottak av 113-meldinger, iverksetting av respons og medisinsk rådgivning og instruksjon til innringere. 

Men ambulansetjenesten var mer enn en jobb.

Jeg var også med på å påvirke politikere for å få ambulansetjenesten over fra en frivillig ordning med begrensede ressurser og kompetanse til en profesjonell tjeneste med profesjonelle mannskaper.

I 1996 fikk jeg fast jobb som ambulansesjåfør ved den nyopprettede stasjonen i Holmestrand.

Jeg fikk ikke tilværelsen helt til å gå opp.

Og året etter sluttet jeg.

Det kan høres ut som en merkelig måte å avslutte en periode jeg hadde vært så glad i på.

Men egentlig var jeg allerede på vei videre.

Jeg hadde begynt å bli fascinert av datateknologi. Og i 1997 tok jeg et ganske stort valg.

Jeg skulle begynne på ingeniørutdanning i datateknikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Det var kanskje ikke så tilfeldig som det kan høres ut.

Allerede i ambulansetjenesten hadde jeg begynt å interessere meg for systemer og teknologi. Jeg hadde arbeidet med AMIS og Locus og utviklet skjemaer for oppdragsdata. 

Jeg visste bare ikke hvor langt den interessen skulle ta meg.

TO BE CONTINUED…..