Innhold
Prolog
Skaret – Toverudsetra – Vestergyllen – Engerkleiva – Bakkerud.
For årets TdL ble prologen lagt til Vestmarka, med start ved Ringeriksveien på vei opp mot Skaret I krysset der veien går opp til Toverudsetra. vi fulgte veien oppover mot setra, over Nordelva, og Bringebærbekken, øst for Bringebærkastet og tok til høyre i kysset før vi kom til Toverudsetra der vi holdt høyre forbi setra, så til venstre etter setra og fulgte veien til veis ende før vi tok opp mot Husdalen langs Olavsbekken. Så valgte vi å ta til høyre i et hogstveiskille og fulgte åskanten vest for Engersetra og Vestergyllen til vi kom til veien som kommer opp fra Engerkleiva, ned og over tunet på Setrang og fulgte stien/veien ned til Bakkerud.
Årets utgave av TdL vil, etter all sannsynlighet, foregå for det meste til fots, da førstereisgutt Lothar fortsatt er under opptrening, men noen spredte, kortere sykkeletapper vil kunne forekomme.
Sammendrag fra prologen finnes her:
1. etappe
Eiksetra – Løken og Vrangen – Solbergvann – Ulevann – Vrangla Langvanet – Svarthavnsetra – Garsjø
Da var TdL2022 i gang for alvor og bår plan om at dette skulle bli en Tour, for det meste til fots, ble allerede utfordret på første etappe.
Etter å ha lest et innlegg på FB gruppa – Finnemarkasvenner av Odd Ingvar Helgesen: Vrangla og Solbergvann ble vi så nysgjerrige på konseptet – «sykle på isen» at vi ikke kunne la være og prøve selv. Siden det ikke var gitt at slike forhold skulle vare til inn i påsken måtte vi hive oss rundt asap.
Lothar er jo ikke den av oss som er vanskelig å be, så han satte øya i meg og sa med blikket «er du en mann eller er du en mus?» Da jeg var i ferd med svare at jeg ikke hadde noe i mot gnagere, viste han frem hjørnetanna og jeg forstod at der ikke var det rette svaralternativet!😬
Så vi lasta opp sykkelen, fant frem trekkselen igjen, pakket sekken og lot det stå til oppover Eiksetraveien.
Det skulle vise seg at vi hadde det var supre forhold på på vannene og ellers i terrenget til å sykle, det var fint feste både for sykkel og hund! Ca. 1-2cm med snø på isen var ideelt underlag for sykkel uten piggdekk og for labber uten potevotter.
Sammendrag for etappen under:
2. etappe
Egge – Lierbyen – Drammensbanen – Lierstranda – Gillhusodden – Gulhaugkleiva – Lierbanen – Lierbyen – Egge
Som andre etappe i årets Tour valgte vi å ta en kjent tur langs gamle jernbanespor, fra Lierbyen mot Drammen, så langs Lierstranda til Gillhusodden, videre opp Gullhaugkleiva opp til tunellen mot Spikkestad og så traseen mot Lierbyen igjen.
sammendrag:
3. etappe
Tverrbergkastet – Tyrifjorden
Årets påskeaften kom og gikk med fantastisk vær, og hvorfor ikke ta en tur til fjorden tenkte vi. Vi kjørte til parkeringen på Ringeriksveien syd for Tverrbergkastet, og startet etappen i strålende solskinn og allerede lunsjtid. Så vi tok oss frem til utsikten over Nygårdssletta og ladet batteriene der før vi tok fatt på nedstigningen til fjorden. Blåveisen var sprunget ut, både i blå og hvit utgave.
Lothar tenkte det var på tide og ta sitt første bad ever, men det ble med tanken – han syntes vannet var for kalt!
På vei opp fra fjorden tok vi juvet langs bekken i Djupdalen, det viste seg i midlertidig å være umulig og komme helt opp denne veien og vi måtte gå til venstre opp skråningen for og krysse bekken lengre oppe.
Vel fremme ved bilen igjen så vi på gps-trackeren at det ble ikke lange etappen i dag, men den var allikevel blitt lang nok!😎😊😉
Sammendrag under:
4. etappe
Egge – Grøttet – Nordal – Paradisbakken – Haskoll – Egge
Som 4.etappe i startet vi med å krysse dalen, først ned til Grøtte, langs Lierelva bort til Funnesdalsveien, gjennom Funnesdal gård og opp på Ringeriksveien, så bort mot Nordal og så opp på Gamle Ringeriksveien og mot Tranbykirke. Derfra hikk turen ned Paradisbakkene og bort for å besøke Tuva og Vegard. Vi tok så ned over jorde ved Foss gård og bort på Lierbanen men her var det stor utfart i dag så vi tok en avstikker på Brastadveien ned til Lierbyen. Vi fulgte Vestsideveien tok av på Linjeveien gjennom eplehagen på Landfall og var så hjemme igjen.
Sammendrag for 4. etappe følger:
5. etappe
Skaret – Tjernsliltertjernet
Hvis noen ennå skulle være i tvil så jobber vi best etter innfallsmetoden! Så også i dag – etter gutta kom fra fjellet, og trampoline-behovet var presserende, tenkte vi oss en tur til Tverrbergkastet, som mange ganger før, men pga. mye påsketrafikk i mot fant vi ut at det var best og parkere litt lenger nord på Ringeriksveien og kom på at vi hadde sett en interessant sti gå opp i Vestmarka ved en avkjøring lengre oppe.
Etter få høydemeter forsto vi at her fikk vi nok en fantastisk utsikt over Tyrifjorden.
Vi hadde, som nevnt, bare tenkt til å lufte oss litt, men så fikk vi kikket på kartet og fikk se at vi ikke bar langt i fra Lier’s nordøstligste tjern – Tjernslitertjernet, som er delt mellom kommunene Hole, Bærum og Lier. Etter litt kaving gjennom snø og ulendt terreng kom vi på traseen til skiløypa fra Solihøgda, og tenke «her må det være mulig å legge opp en sykkel-etappe litt senere i vår….🐕🦺🚴🏻♂️
Sammendrag under:
6. etappe
Søndrehellene – Øksnekollen – Eggekollene – Storkollen – Sauekollen – Eggevollen – Søndrehellene
Fra Øksnekollen i øst til Storkollen i vest kalles sammen med kollene i mellom for Eggekollene. En aldri så liten fjellkjede langs Eiksetraveien, Vi valgte og gå fra Lions-benken i svingen over blokkene på Søndrehellene, og en noe kronglete ankomst opptil Øksnekollen.
Fra fantastisk utsikt ved Øksnekollen gikk vi videre vestover langs det svært kuperte landskapet som kalles Eggekollane. Men fordi om det er mye opp og ned er det godt tilrettelagt, slik at alle med sans for flott utsikt, både sydover og nordover Lierdalen, kan ta seg fram her. Litt ekstra spennende er i nedstigningen etter første kolle. Der det er så bratt at man må holde i tauet som er anlagt langs stien. Videre går stien litt slakere over neste kolle før man kommer til den relativt bratte oppstigningen til Storkollen på 536 moh.
Så går stien til stikrysset hvor man kan gå over til Sørsetra eller videre mot Eiksetra. Jeg hadde aldri gått videre mot Eiksetra her fra og veien videre over nok en kolle, hvor vi fikk et glimt av Garsjø, før vi startet på nedstigningen til vi havnet nede på løypetraseen til lysløypa. I stede for å gå videre mot Garsjø og Eiksetra, gikk vi her nedover igjen, tok over veien etter Eggevollen og gikk ryggen på sørsiden av veien ned til bilen:
sammendrag:
7. etappe
Kanada – Sneisene – Saga – Oddevall – Baneveien – Egge
Da var det omsider såpass bart på veiene i marka at sykkel sesongen kan starte for alvor! Vi satt bilen på Kanada – sykla opp den gamle skiløypa til vi kom inn på veien på andre siden av elva for Rustanveien – fulgte den til Ulafoss, her var det litt snø i veien, men Lothar sa «du trenger ikke gå av sykkelen av den grunn, jeg skal dra deg over!» Dette bidraget til Lothar begynner mer og mer å ligne på sin forgjenger – Treff – for et fraspark – hele veien opp til Gapahuken ved Nordsneisa!
Etter en kjapp rast suste vi videre ned mot Saga, så ut på Glitreveien, ned til Oddevall, og over til Baneveien og så var det strake veien hjem.
Sammendrag:
8. etappe
Egge – Grøtte – Funnesdal – Lyngås – Lierbyen – Linjeveien – Landfall – Egge
Vi starter med å sende en hilsen til Anders som blir konfirmert i dag – vi gratulerer !!🥳🎂🥂🎈
Sondre, Sigurd og Lothar var super sugne på en ny etappe. Og vi satte i gang bort Baneveien så gjennom Egge gård, ned på Grøttegata, over brua så til venstre langs Lierelva, bratt oppover Funnedalsveien opp til Vestsideveien, forbi Kiwi i Lyngåskrysset og i høy hastighet ned til Lier e-verk, på sykkelsti. Vel nede i Lierbyen ville vi forsøke og holde oss unna trafikkert vei og holdt derfor til høyre etter Fosskvartalet og fulgte elvepromenaden opp mot Eikenga. Vi kom oss over veien og i sikkerhet på sykkelsti igjen, som sømløst fortsatte via Linjeveien og videre opp mot Landfall, vi tok av hardt mot høyre, og avanserte gjennom eplehage, før vi kom opp til Egge skole og sprintet de siste meterne hjem.
Sammendrag:
9. etappe
Svarverud – Horntjern – Rassballhaugane
Innfallenes tid er ikke forbi, og dagens kveldstur er et godt eksempel på det. Vi startet nede ved Svarverud i Modum kommune ved Tyrifjorden. Og tok fatt på stigningen oppover mot Finnemarka og Liers tak fra denne siden. Det var fin gammel traktorvei på mesteparten av turen, og slike veier med grass i midten er noe av det hyggeligste vi vet om – fint å sykkel i sporene og fint å løpe i midten av veien.
Når vi kom til toppen fikk vi følelsen av å være på Liers tak (578 moh.) og vi var ikke langt i fra Flaggeret på 620 moh. som lenge gikk for å være det høyeste punktet i Lier, men Liers høyeste punkt er på 632 moh. og ligger i vest for Bumlebekken, mye lenger vest enn vi var i dag, i naturværnområdet litt nord for Tverråsen som jeg og Treff besøke under Tour of Finnemarka i 2020.
På veien ned fikk vi et «glimt» over Tyrifjorden, den er fantastisk også fra denne siden av fjorden:
Sammendrag for etappen under:
Epilog
Rustanveien – Ulafoss – Fallet – Rustanveien
Epilogen fir årets TdL gikk i kjent terreng fra Rustaveien via Ulafoss til fantastiske Fallet og ned til parkeringen ved Rustadveien igjen.
Som Lothar sier «jeg er fra Lofoten jeg må se meg om i verden!» med andre ord resten av sesongen må brukes til å utforske andre deler av verden – enn bare vår fantastiske bakhage……