….turen.
Etter fire dager med fantastisk vær, ble fristelsen for stor til å sitte inne i finværet uten å teste om noe gammelt impulskjøp turtøy fra Stormberg ville holde for å gå på tur i. Så vi pakket sekken, kokte kaffe, stekte vafler og tok på oss det gamle turtøyet. Jeg i softshell bukse og lett dunjakke fra Stormberg, hjemmestrikka lue og Lothar med en gammel sele jeg en gang kjøpte på Biltema.
Betyr det så mye hva du har på når du går på tur? Eller er det viktigste å komme seg ut!
Jeg har mer enn nok turutstyr, der i blant bukser og jakker fra Norrøna og Bergans, som jeg for så vidt alltid har ment er det beste turtøyet. Men blir man noe mindre «turmann» av tøy kjøpt billig på nettet fra Stormberg, eller er det bare snobberi og gå i tøy til flere tusen kroner per plagg? Innerst hadde jeg ullundertøy – T-skjorte fra Stormberg mens boksershortsene fra samme leverandør var «gnagd» hull i og kastet for lenge siden.
Lothar slår meg ikke som typen som bryr seg stort om hva han går i, men det skulle vise seg at selen fra Biltema allerede var ødelagt….
Det betydde at jeg ikke fikk noe hjelp opp bakkene til Eggekollane, men Lothar lovte at han ville allikevel bidra med moralsk støtte uansett, så vi fortsatte videre med friskt mot med trygg forvisning om at kaffen og det andre som var i sekken var av beste kvalitet!😊👍🏻
Friluftslivskunnskapen skulle det heller ikke være noe i veien med så vi var sikker på at det tros utfordringer med utstyret at det skulle bli en fantastisk dag!
Turtøyet fungerte så langt ekseplarisk, fordi om passformen på buksa kunne vært bedre og jakka stramma litt over brystet, men det kunne det være andre årsaker til….🤔
Så var det kunnskapene om bål-laging og -tenning som skulle til pers:
Tråkk til en egnet plass i snøen og legg noen litt grovere kvister eller kubber tett i tett. Detter er for at glør fra bålet ikke skal falle ned i snøen men samle seg som en glohaug på kvistene eller kubbene. Da kan bålet brenne helt ned mens du henter mer ved slik at det lett tar fyr igjen når du er tilbake eller når du vil legge på mer ved.
Legg så på opptennings ved, det kan være bjørkenever, tørtgress eller de ytterste delene av greiner fra ei tørrgran. Men vil du være på den sikre siden er det lov og ha med opptenningsbriketter eller -poser hjemme fra!
Legg så på mindre kvister fra gran eller furu. disse tresorten trekker ikke så lett fuktighet og brenner derfor bra!
Ha et lite lager med ved før du fyrer opp, så har du kanskje til hele rasten…..
I sekken hadde jeg med en vest, også den fra Stormberg, som jeg tar på når jeg stopper for å spise. Denne bruker jeg for så vidt stadig vekk, fordi jeg syntes det er bedre å ta noe utenpå, for å holde varmen, enn å ta av det jeg går i for å ta på mer under, og fordi den er stor nok og at den fungerer greit den stunden jeg sitter stille.
Softshellbuksa holder godt på varmen, men dunjakka blir litt vått under vesten mens jeg sitter stille.
Etter rasten har jeg på meg vesten når jeg går videre, det skulle jeg ikke ha gjort. Jakka under blir våtere og jeg må ta av vesten for å bli kvitt fuktigheten, dette er min feil og ikke nødvendigvis tøyet, men fordi om jeg legger vesten i sekken tørker aldri jakka igjen i løpet av turen. Det er dypere snø på neste etappe av turen, ned mot Sørsetra og buksa blir også våt nederst på bena samtidig som den føles klam da det ikke er noen lufte muligheter og softshell stoffet er tett.
På vei opp mot Eggekollen igjen blir jeg litt kald da vi går i skyggen og pga. fuktigheten i klærne. Men med ull innerst holder jeg allikevel temperaturen sånn nogenlunde.
Lothar på sinn side virker ikke som har noen utfordringer i dag, hverken med terrenget, under rasten eller med bekledningen – etter at han fikk av seg selen fra Biltema🙄🙄
Konklusjonen blir nok at det betyr noe hva du har på det, selv på relativt korte turer og på fine dager, som denne. Men med ull innerst og litt kunnskap vill det helst gå godt!