Da var det endelig tid til å dra nordover for å hente Lothar! Vorsteh/Pointer gutt fra Thomas Ulriksen på Fredvang i Lofoten.
Tanken om ny valp ble tatt da jeg kom over annonse på Finn: Nydelige Pointer/Vorsteh hvalper til jakt, trekk, tur og familiehund. Vorsthe/Pointer, må jo være en super blanding for oss!?!? Bildene og påfølgende telefon til Thomas og videokonferanse med matfar, presentasjon av valper og foreldre bekreftet nettopp det, dette blir bra!!
Valget ble tatt på første videosamtale. Sigurd, Sondre og Tuva var veiledere under samtalen og vi ble enige om valpene som måtte passe oss!
Navneforslagene var: Bajas, Max, Chico og Lothar. Etter noen uker med vurderinger og diskusjon falt valget på Lothar – etter romanfiguren Lothar De La Rey i Wilbur Smiths bøker om livet til Cortney familien i Sør-Afrika på sliten av 1800-tallet og starten på 1900-tallet, som jeg leste i 20-åra.
30. august var tiden inne for og sette hjulene i sving, bokstavelig talt, og kjøre nordover mot Lofoten og Fredvang, der Thomas bor.
Fredvang er et tettsted i Flakstad kommune i Nordland fylke, Norge. Landsbyen ligger på øya Moskenesøya i Lofoten. Ca. 1km etter Ramberg, langs riksvei 10 når du kommer fra Leknes, tar man til høyre over Kobbholmleibrua og Røssøystraunbrua for å komme til Fredvang, som er den eneste veiforbindelsen til Fredvang.
Her er det fiskemottak, feriedestinasjoner og landbruk.
Se også Wikipedia artikkel for Flakstad
Vi hadde tatt på oss oppdraget og transportere en av Lothars brødre, Buster, hjem til sine nye eiere, Gunnar og Ann-Karin, på Tretten i Gudbrandsdalen. Så på reisen nordover kjørte jeg innom for og hente bånd og halsbånd til Buster.
Veien videre til Trondheim gikk på sedvanlig vis, på E6 over Dovre, og tradisjonen tro måtte jeg kjøre nedenom sentrum og stoppe for en kaffe i min tidligere studie by. Det ble ikke tid til noe stopp eller besøk hos gamle kjente, men det er alltid trivelig med et stopp i teknologi hovedstaden!
Nordtrøndelag ble tilbakelagt på noen få kveldstimer, uten noen form for dramatikk, og på Namdalseid var det på tide med en Cowboystrekk – tredd ned i soveposen med sete nedslått. Det ble ingen suksess så veien gikk videre mot Saltfjellet, sammen med flere av landeveiens riddere på 18 hjul. Bak en slik med adaptiv cruisekontroll føler man seg ganske trygg, og det går unna på nattestid!
Ankomst Lofoten 31.8 møtte jeg Zoda og Thomas ved Ramberg, og ble så geleidet frem til Fredvang der Recco og Lothar, sammen med de andre valpene var.
Thomas disket opp med pizza, The Lofoten way, og endelig skulle jeg få smake på Lofotpils, som Tuva hadde skrytt sånn av etter at hun var der i mai.
Etter en etterlengtet natt, i ordentlig seng, fikk vi gjort nødvendige innkjøp for og dra ut med båten til Thomas for og fiske etter kveite. Alt ble gjort etter alle kunstens regler, men dessverre – kveita uteble….. uansett det var en fantastisk tur i båt i Lofoten!!!
Neste morgen gikk ferja fra Moskenes til Bodø kl. 07:00, så 06:00 etter frokost inneholdende hvalkjøtt og med niste på veien, hadde jeg nå fått to reise-kumpaner i Buster og Lothar.
Gutta slo seg på mesterlig vis til ro i buret og etter at planene om og følge Helgelandskysten nedover ble skrinlagt pga. dårlig vær samt det faktum at mine kumpaner ikke ga utrykk for og måtte stoppe så ofte som jeg tenkte, men tvert i mot nøt hverandres selskap bak i buret, med samsoving og litt vennlig rivalisering, satte vi like godt nesa sørover.
Vi fant ganske fort en fin harmoni mellom kjøring, spising og tisse-stopp. Jeg la inn «overdriven» på PHEVen og milene blåste forbi! Saltfjellet, Namsskogan, Grong, Steinkjær, Levanger, Trondheim, Oppdal, Dombås og Otta. 31 timer etter «take off» fra Lofoten, var Buster kommet til sitt nye hjem på Tretten og noen timer senere var Lothar forent med sine nye brødre.
