Treff

Så var han altså ikke her mer, den beste av de beste, den trygge av de trygge, og den lojale av de lojale.
Vi så for oss noen år til og mange flere turer sammen. Tour of Vestmarka har akkurat startet og vi hadde de fleste etappene klare for vinteren, og eventuelt våren om tida ikke strakk til. Men skjebnen ville det annerledes for Treff og jeg er sikker på at han tross våre planer om mange flere turer ikke kunne gå på et bedre tidspunkt, like frisk og rask som alltid og på høyden av livet.
Etter en flott tur i øvre Vestmarka ble Treff akutt dårlig, bildene viste at han hadde noe i fordøyelses systemet som ikke ville komme ut på naturlig måte.

Treff sovnet fredfullt inn fredag kveld. Og i trygg forvisning om at han har hatt et fantastisk liv, de ni første årene hos Astrid og Klaus og deres familie, og de to siste sammen med oss, tok jeg forvell med Treff i takknemlig for alt han betydde for meg og oss de siste årene av sitt liv.

Han var, som nevnt i epilogen etter Tour of Finnemarka, den ultimate turkompis for meg! Aldri noe klaging, alltid villig til å løpe, og alltid lyst på en ny tur! Han var, tross sin alder, utrolig sprek, god til å trekke, holdt seg alltid på høyere side av veien, og hørte ganske ofte på kommandoer. Ikke minst hadde han alltid et trygt og rolig blikk, både bokstavelig talt, og på situasjoner, hvor ting kanskje gikk litt fort. Da bakken var i bratteste laget, tok han alltid kloke veivalg på vei nedover og ga alltid det ekstra trekket for å komme over kneika på vei opp. Alle hundene jeg har levd med har hatt sterke personligheter, men Treff var, i tillegg til å være den eneste hannhund jeg har hatt, i særstilling i så måte! Han var, som man sier, alltid «påskrudd» når vi var på tur. Fokusert på oppgaven, om det var trekke meg fram på sykkel, på ski, eller på bena, eller når han var på jakt var han alltid ivrig og hadde alltid oversikt over nærområde! Men han hadde også en egen evne til å slappe av når han var inne, og særlig når han fikk ligge i senga eller på sofaen.

I tillegg til meg var det to andre som var veldig glad i Treff, og hadde stort utbytte av og ha en trofast venn, som alltid viste glede når vi henta dem på skolen eller de kom inn gjennom døra. Når de satt seg til for å spille litt, og Treff la seg trygt inn sammen med dem for å høre på spill-sjargongen de har med venner på headsettet, og ikke sjelden nevnte de navnet hans for vennene, og fortalte: «Treff ligger her og vet du hva han gjorde i dag?» Med et rolig glimt opp på «brødrene» sine ga han beskjed om at det var greit for han at de fortalte! De elsket å gi han mat når de kom hjem og syntes det var greit å våkne om morgenen når han hoppet opp i senga og sleiket dem i ansiktet. De var stolte og og kalle han for sin hund og nøt den statusen det ga i vennegjengen at de hadde en så staut, rolig og flott hund!

Poenget med denne bloggen var å lagre minner om friluftsturer. Inspirasjon til den, som inspirasjon til de fleste turene kom med Treff! Så takk for de fantastisk turene kjære turkompis!

6 thoughts on “Til Treffs minne✨”

  1. Finere ettermæle kan vi ikke tenke oss at en hund kan få. Vi vil alltid minnes han og være takknemlige for at du har gitt ham et så fint liv etter at du overtok han.

    Klaus og Astrid

  2. Hei Svein Ivar
    Pappa (Klaus) sendte meg dette innlegget idag. Jeg vil gjerne få takke deg for de fantastiske årene du har gitt Treff og for at du har ført denne bloggen som har gitt oss mulighet til å følge deres eventyr. Du beskriver han så livlig og realistisk at jeg kunne fysisk kjenne lukten av han, følelsen av pelsen og den varm gode kroppen når han koste seg inntil en rolig stund. Også den unike gleden han utstrålte og valpen i han som aldri slapp taket. Tusen takk for alt. Varm klem fra Elisabeth

    1. Takk for så fin tilbakemelding, bra du kjente han igjen i beskrivelsen!
      Og ja du har helt rett – valpen ble aldri borte i Treff!
      Svein Ivar

  3. Tusen takk for at du ga Treff så fine år på slutten av hans liv! Det har vært veldig hyggelig å følge bloggen din, både jeg og barna har fulgt med og gledet oss med dere! Det kom noen tårer her i huset da jeg fortalte barna at Treff var gått bort, både jegv8g barna har mange gode minner om han. At han alltid var ivrig på tur kan jeg skrive under på! Aldri har jeg hatt med en mer fornøyd løpekompis enn Treff!
    Klem fra Benedicte (Klaus og Astrids datter)

    1. Takk for den hyggelige meldingen Benedicte!
      Vi har også grått noen modige tårer, men også mint hverandre på hvor fint vi har hatt det på turer og i hverdagen med Treff. Så viktig for barn og ha et dyr å ta vare på og føle tilhørighet til, samtidig som de får et innblikk i livets realiteter når tiden er forbi.
      Ja som turkompis har jeg ikke vært borti noen over eller ved siden av Treff!

      Klem fra oss.

Comments are closed.