Innhold
Bakgrunn
Savnet etter å delta i en Tour ble for stort så Treff og jeg meldte oss på Tour of Finnemarka seint lørdag kveld. Det viste seg at prologen startet allerede Søndag kveld så vi måtte forte oss å gjøre klar sykkel, mat, liggeunderlag og sovepose. Tour of Finnemarka skal gå over hele sommeren 2020, og et stykke ut på høsten.
Tour The Finnemarka vil, som navnet tilsier, foregå i Finnemarka.
Finnemarka er et skogområde på rundt 430 kvadratkilometer som ligger i Buskerud fylke. Finnemarka er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og bebyggelsen langs Drammenselva i vest og sør.[1] Finnemarka er delt mellom kommunene Modum, Lier, Drammen og Øvre Eiker. Den sørøstre delen av Finnemarka kalles Drammensmarka. Den sentrale delen av marka er vernet som Finnemarka naturreservat.[2] Finnemarka har fått navn etter skogfinnene som slo seg ned i området rundt Glitre på midten av 1600-tallet. Det høyeste punktet er Brennåsen (703,5 moh.), nord i Finnemarka. Berggrunnen består av drammensgranitt. 9. april 1940 styrtet et britisk rekognoseringsfly i Finnemarka etter kamp med tyske jagerfly. Vassdragene i Finnemarka ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[3]
Til forskjell fra Tour The Lier, som vi deltok i tidligere i vår, skal Tour of Finnemarka være en Tour der friluftsliv står i fokus! Derfor vil arrangøren tilstrebe og legge opp til at etappene inneholder elementer som, leierliv med overnatting samt frilufts aktiviteter, som sykling(selvfølgelig), kanopadling, fiske, klatring og juvvandring.
Prolog
Trolldalen – Fallet via Åsvanna.
Det sies at en Tour blir til mens du sykler, og det ser det ut til at vil gjelde, i høyeste grad, for denne Touren også!
Prologen gikk fra Trolldalen til Fallet, for overnatting, så videre opp til Nykjua, ned mot Saga for å ta opp til Glitrevann, videre derfra til Eiksetra og ned til Egge hvor etappen stopper.
Vi startet altså Trolldalen litt før halvsju søndag kveld. Været var upåklagelig, etter en ellers fuktig helg, pga. regn denne gangen😉, var det nå opphold og perfekt Tour temperatur…. Derfor bestemte vi oss for og forlenge første økt, som skulle gå til hytta på Fallet, med en svipp oppom Nykjua og helt inn til Åsvanna i Modum kommune.
Her inne hadde vi ikke vært tidligere så det passet fint med en ekstra tur hit! Vi hadde i vinter også hørt rykter om at det skal finnes en åpen hytte et sted inne i dette området, vi gjorde noen spede forsøk på å finne den, men lykkes ikke, men vi fant frem til noe annet vi har både hørt om og lest om tidligere.
Men ingen åpen hytte altså og dermed ble Fallet overnattingsplassen som planlagt. Men da hadde turen ditt blitt såpas lang at vi tok det umiddelbart opp i interimstyret og banket igjennom at prologen med dette var over! Og 1. etappe dermed startet dagen etter. Mye tyder på at det er denne praksisen som vil bli gjeldene for resten av Touren også – hver dag sin etappe!
Så med dette på plass kunne kvelden gå inn i et roligere tempo…:
1. Etappe
Fallet – Saga – Glitre – Vrangla – Eiksetra – Egge
Benkene på Fallet var av den harde sorten så syklisten sov ikke så mange minuttene, men trekkhunden var mer vant til slike forhold og sov mer normalt, i hvertfall frem til syklisten ikke orka og dra ut starttidspunktet lenger, så kl. 06:30 var begge klare til dyst på første offisielle etappe i årets Tour of Finnemarka(ToF)
Etappen starte med å følge veien tilbake fra der prologen avsluttet. Siden avgjørelsen om at 1. etappe startet i nå først ble tatt sent kvelden før, ble ikke dette registrert hos de ansvarlige for de visuelle sammendrag av etappene, derfor er sammendraget av prologen og 1.etappe smeltet sammen…
Etter å ha fulgt prolog-traseen opp til Nykjua tok vi til venstre mot Saga, som planlagt, for så og starte på stigningen opp mot Glitre. Glitrevannet er på mange måter «navet» i Finnemarka. Alle kommunene møtes her midt i vannet, og alle har eierskap og rettigheter til vannet som drikkevannskilde. Ved og sykle rundt vannet hadde vi dermed vært innom alle kommunene som deler Finnemarka mellom seg – Drammen, Øvre Eiker, Modum og Lier.
Glitre er den største innsjøen i Finnemarka i Viken. Det meste av vannet ligger i kommunene Modum og Lier, men litt av det ligger også i Øvre Eiker og Drammen. Vannspeilet ligger 360,5 moh og den har et areal på 3,69 kvadratkilometer. Innsjøen har et volum på 112 millioner kubikkmeter. Glitre er drikkevannskilde for flere av de omkringliggende kommunene. Glitre vannverkkom i drift i 1981. Aass Bryggeri i Drammen har Glitre som sin vannkilde og selger dette vannet også som flaskevannet Glitre.
Etter å syklet rundt Glitrevannet, så langt det er mulig, tok vi veien opp mot Vrangla og inn på skitraseen mellom Eiksetra og Urdvann. Her traff vi på en fra det lokale dyrelivet i Finnemarka sommerstid:
Etter å ha krysset myra, som skiller veinettet i Drammen med veinettet i Lier, var vi på kjent grunn og syklet strake veien hjem til Egge.
2. Etappe
Trolldalen – Fallet – De pene tjerna – lille Nykjua – Trolldalen
Med den varmen vi har nå er det for varmt med noen etapper i ToF hadde vi fått beskjed om fra Tour-kontoret. Så vi hadde egentlig tatt sommerferie! Men så en morgen kl. 5 kom det kontrabeskjed: deltagerne var så klar for en etappe at Tour-ledelsen ikke turte annet en å stable en etappe på bena!
Treff var selvfølgelig klar, og jeg ble klar på et øyeblikk da vi fikk vite at etappestart var om en time….! Vi klargjorde sykkel, kasta på oss utstyret, hurtigladet bilen og kom oss opp til Trolldalen før klokka var 06:20. Starten gikk umiddelbart og vi var på Fallet før klokka var 7. Her hadde vi noe uoppgjort, så vi skyldte på naturen og steg av sykkelen, løp inn i hytta, avleverte vår dårlige samvittighet og kom oss inn i rittet igjen!
Så tok løypa til høyre ved Fallet i stede for til venstre, som vi alltid pleier, og dermed var vi i ukjent terreng.
Nå skulle vi inn i et nydelig og veiløst område av Finnemarka. Vi var spent på hvordan det var å sykle her, og fant at det var vanskelig, men fant en fin arbeidsfordeling oss i mellom:
Det bar oppover lia i fint driv, og om ikke lenge var vi oppe ved Bjelketjern. Her ble fristelsen til å ta seg et bad så stor at vi gjorde nettopp det:
Etter badet var vi klare igjen og fortsatte videre oppover mot De Pene tjerna.
Her var det fantastisk flott, og vi fikk følelsen av at vi befant oss i selve indrefileten av Finnemarka! Men vi hadde dessverre ikke tid til å forsette opp til de to andre av De pene. Vi hadde avtale om å møte Astrid og Klaus, Treffs mor og far, og måtte gjøre et drastisk sporvalg for å komme oss over til lille Nykjua og til veien som skulle føre oss nedover igjen.
Så bar det ned på kjent vei tilbake til bilen og Trolldalen.
Sammendrag etappe 2 under:
3. Etappe
Fiske og hengekøyetur til Veslevannet
Så var det endelig klart for ny etappe i ToF.
Etter en spennende tur til Kistefoss museum, på formiddagen…..
…ble vi enige om at det var på tide med en ny etappe i ToF. I tillegg til Sigurd og Sondre, ble teamet forsterket med Hauk, som alle var oppsatt på en overnatting- og fisketur, til Veslevannet i Finnemarka.
Treff som hadde stått i bikkjegården hele dagen, uten tilbud om kulturelt påfyll, var så klar for tur at han påtok seg oppgaven om og bære store deler av proviant og utstyr for turen:
Så vi kjørte til Kanada i Sylling for å starte marsen opp mot Veslevannet derfra. Etter ca. 1,4 km’s. gange, på gamel traktorvei og sti, kom vi fram til vakre Veslevannet:
Vell fremme var det etablering av HengeKØYEcamp og jakten på kveldsmat som stod øverst på agendaen:
Hauk og Sondre mente at navnet hengeKØYE ikke er tilfeldig, og monterte dermed KØYER, ikke tidligere sett i Nord-Europa, som et bærekraftig alternativ…..
Treff, ble henvist til overnatting på bakkeplan, men med “avduking” av ny sovepose, sa han seg fornøyd med det!
Hauk fikk også en fin ørret, som tilskudd til kveldmaten. Etter heftig natt fisking ble det fanget to til, for å ytterligere øke omega3 inntaket ved frokosten dagen etter.
Etter en natt med begrenset med søvn, ruslet tour-deltagerne hjemover. Det ryktes at det ble heftig cowboystrekk-utøvelse på samtlige ved hjemkomst.
Sammendrag etappe 3:
4. Etappe
Fra Pannekaka til Himmelsenga
Onsdag 12. august var i utgangspunktet satt av til årsmøte i Tinderanglerklubben, men skjebnen ville det anderledes og vi havnet opp i en kandidatutvelgelse til selveste Bakkerud- gjengen.
Det viste seg at i tillegg til en prøve i sjømannskap og ilandstiging på Midtøya(Pannekaka) i Holsfjorden…..
…… hadde opptakskomiteen pekt på deltagelse i en etappe i Tour of Finnemarka , som et av opptakskriteriene.
Den valgte etappen falt på den knallharde turen opp til Himmelsenga med overnatting med påfølgende nedstigning.
Treff og jeg hadde mao. blitt beæret med ansvaret for gjennomføring av den svært prestisjetunge oppgaven og veilede disse topptrente gutta over i Bakkerud-gjengens eksklusive ivaretagelse.
Etappen startet på Eggevollen, og gikk opp mot nedre Svarttjern til øvre Svarttjern, via den stupbratte passasjen, opp Askfjellet:
Vel fremme på Himmelsenga, tok disse knallharde atletene seg en velfortjent pause, uten å levne mye oppmerksomhet til omgivelsene!!
Morgenen etter ble frokosten, som bestod av – pølse i lumpe 2 ganger, per kandidat, fortært på mest mulig effektiv måte!
På nedstigningen til utgangspunktet, viste kandidatene seg fra en mer «menneskelig» side, og stilte villig opp på posering etter ønske fra PRansvarlig i ToF:
Sammendrag av en meget spesiel 4. etappe under:
5. Etappe
Brille-ettersøkning
Sondre var uheldig og falt på etappe 4, etter overnattingen, han oppdaget når vi kom til bilen at han også at han hadde mistet brillene sine, vi trodde derfor at de lå der han hadde falt, det viste seg ikke å stemme:
6. Etappe
Skimtheia
Etter bok en overnatting i Himmelsenga, følte Treff og jeg oss så opplagt at vi fant ut det var på tide å krysse over Skimtheia ned til Undersrud og så over til Eiksetraveien via stien langs Eriksrudtjern. Sammendrag under:
7. Etappe
Undersrud – Eikdammen – Skimtvann – Tverken – Undersrud.
Den 7. etappen i Tour of Finnemarka ble en gammel klassiker for folk som går mye i Drammensmarka, som mange kaller den sydlige delen av Finnemarka. Nemlig fra Undersrud, via Eikdammen…
…..og Skimtvann……
…over Skimtheia til Tverken, som er et yndet utfartsted, sommer som vinter…..
Tverken har vært et naturlig turmål for drammensere og liunger i en mannsalder, men også andre turglade mennesker kunne med fordel avlegge denne perlen i Drammensmarka et besøk. Dette serveringsstedet er kjent for sin trivelige atmosfære og har en flott beliggenhet rett sør for severdigheter som Tverråsen og Skimten.
Tom Helgesen forteller sin guidebok «Helgeturen» (bygget på en artikkelserie i Drammens tidende) at stedet opprinnelig het Heiakaféen, men ble omdøpt til Tverken etter en navnekonkurranse.
Bygningen ble reist første gang i 1930, men etter to branner og omfattende ombygning ble det solgt til Åssiden idrettsforening i 1967. Foreningen driver fremdeles Tverken som holder åpent alle lørdager og søndager i hele året bortsett fra i juli. Nærmeste nabo er Tverken sportskapell som holder sine gudstjenester med jevne mellomrom.
kilde: kjentmannsmerke
…. videre syklet vi tilbake til Undersrud, via Landfalltjern og Hvalsdammen.
8. Etappe
Trolldalen – Sponevollen – Maurtjern – Glitre – Trolldalen
Omsider er skikkelig sykkeletappe i ToF igjen, denne gangen ble det en god runde på 4,8 mil for vi hadde bestemt oss for at det var på tide å sykle til Sponevollen i Modum og ta en god runde der før vi vendte tilbake til kjente trakter igjen.
Det var en svært varm 14. September, som ble rammen for turen, med temperaturer godt over 20 grader. Men hverken Treff eller jeg har noe imot en tur i en Indian summer, så lenge det er muligheter for gode drikkestopp og bad på veien! Vi startet (som vanlig) i Trolldalen opp mot Nykjua, gapahuken ved Nordsneisa var opptatt så vi fortsatte til søndre Åsvannet for den første kaffekoppen.
Fortsatte så nedover langs Sneisebekken, før vi tok til høyre og tok oss opp bakkene til Langevann og inntok lunsj på Heggevollen.
Sykla så videre til Sponevollen og fortsatte nedover veien mot Gjeithus,
for så og ta til venstre opp mot Glomsrudkollen. Her passerte vi Maurtjern, hvor vi delte den siste brødskiva.
Passerte så den gamle zinkgruva, som var i drift fra 1870 – 1921.
Derfra tok vi ned ei bratt li og havna ut på Glitreveien som tok oss tilbake forbi Saga og opp langs Sneiesbekken igjen, før vi tok den kjente nedstigningen fra Nykyua til Trolldalen.
9. Etappe
Delekant – Knausen – Gjevlekollen – Delekant
«Første» høstdagen vi var ute i år, 10grader og vått i terrenget. Men oppholdsvær og fint å gå!
Treff var på hugget og ville finne fugel, hadde ikke noe hagle med, men Treff var fastbestemt på å finne fugl!
I tillegg til spennende jakt, ble det en fin tur til Gjevlekollen «via» Knausen.
Nok en fantastisk etappe i ToF! Ting tyder på at det nærmer seg innspurten nå, men en etappe eller to gjenstår.
10. etappe
Tverråsen by nigth
Endelig kom vi oss av gårde på turen vi har ønsket å ta i hele sommer. Treff og jeg har hatt som mål og avslutte ToF men en tur opp i naturvernområdet nord i Finnemarka, og torsdag 8. oktober fant vi ut at ble dagen vi hadde ventet på. Som planlagt tok vi sykle fra Rustanveien, som så mange ganger før, men planen nå var å sette den igjen nær Tverråsen og gå derifra og opp og inn i området. Jeg med sekk og Treff med kløv. På veien opp til Tverråsen tok jeg kløven bak på sykkelen. Hadde kjøpt avtagbart bagasjebrett til formålet, og det fungerte veldig fint.
Så etter å ha hensatt sykkelen, behørig skjult, tok vi begge bena fatt oppover Åsen. Da vi kom opp til toppen åpnet skogen seg til flott furuskog ispedd åpne myrer og partier med Drammensgranitt oppe i dagen. Vi tok første kaffepause relativ umiddelbart etter kryssing av første myrdrag mens vi sjekket kartet for beste rute å gå. Planen var halvveis å gå til Lundås, ei hytte driftet av ”Lunnaas-hyttas venner”, en forening som sammen med Statskog holder koia i god stand. Her er alle velkomne til å tilbringe ei natt eller to. Men Treff mente at vi hadde vel strengt tatt ligget nok inne i sommer så han argumenterte heftig for en natt ute under åpen himmel, nå når vi var i naturvernområdet og greier!! Da disputten var over, og Treff hadde vunnet fram med sine argumenter, var klokka blitt nærmere fem på ettermiddagen, og skulle vi få tid til å slå leir, spise litt, og samle ved til et bål før mørke senket seg var det like greit å finne første og beste mulighet mente Treff. At han hadde planer om å jakte litt på det lokale fuglelivet mens jeg slo opp tarpen og samla ved, sa han ikke noe om, den luringen☺️. Men da alt var gjort for og tilbringe en mest mulig behagelig natt i det fri, kom han da tuslene og lurte på om det ikke var noe mat å få?! Så vi delte et par pølser, Treff spiste resten av tørrforet han fikk på første rast, og jeg inntok en fortreffelig gryterett med erter og flesk.
Det hadde regner en del i løpet av uka, så veden var våt, men kvister av gran og furu trekker ikke så mye vann så når du først får fyr brenner det bra!
Da klokka nærmet seg 22 startet det så smått og regne og det økte på utover kvelden, så vi trakk oss under tarpen og ned i hver vår sovepose og krysset fingrene for at tarpen skulle holde regnet ute. Treff var, som vanlig, optimist, og la seg til å sove med en gang, selv ble jeg liggende å spille kabal på telefonen mens regnbygene ble nøye monitorert. Etterhvert sovna jeg også, men så kom det vind i tillegg, og tarpen var i ferd med å bli til en kite.
Men så kom finværet og vi fikk sett oss ordentlig om i nærområdet:
Det er fantastisk og oppleve urørt natur på denne måten og man må minne seg selv på at man er i et naturvernområdet. Selv om en mann og en hund ikke utgjør den store forskjellen, må man forholde seg til strenge regler for hva man har lov til å foreta seg i er naturvernområdet:
§ 3.(vernebestemmelser)
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
| a) | Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. |
| b) | Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. |
| c) | Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. |
| d) | Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt. |
| e) | Bålbrenning er forbudt. |
Kilde: lovdata
Vi synda mot punkt e. Men loven åpner for bålbrenning dersom man kun bruker tør kvist, eller medbrakt ved. Se: § 4.(generelle unntak fra vernebestemmelsene) punkt j)
Vi tilbrakte så noen timer i denne nedre del av området før vi rusla ned og fant igjen sykkelen.
Epilog
Da var denne Touren også over og vi har hatt det mye moro underveis, lært mye om Finnemarka, og lært at det er mye igjen!
Det blir definitivt flere turer i Finnemarka, forhåpentligvis allerede i høst. Vi føler kanskje vi har sykla nok på grusveiene men grusveiene og sykkel gjør også at man kan komme seg relativt rask til mange fine plasser i Finnemarka. Så det vil vi fortsette med! Planene er der, men vi røper ikke noe ennå, og når det finner sted kan du garantert lese om det her!
Hylles den som hylles bør, heter det, og hadde det ikke vært for Treff hadde de fleste av disse turene ikke blitt noe av! Jeg har bodd i Lier i mange år, og selv om jeg riktignok har sykla og gått på tur en del før, har hyppigheten og turene vært av en annen karakter. Han er den ultimate turkompis for meg! Aldri noe klaging, alltid villig til å løpe, og alltid lyst på en ny tur! Han er, tross sine 10 og et halvt år, utrolig sprek god til å trekke, holder seg alltid på høyere side av veien, og hører ganske ofte på kommandoer. Det hender han skjærer hardt ut når det kommer et ekorn, rådyr, ei due eller for den saks skyld en katt i synsfeltet, men det har jeg lært meg å leve med. Ellers er innstillinga slik: «er jeg på jobb så jobber jeg!» Ikke helt ulik min faktisk☺️
Ellers har denne Touren hatt gjesteopptreden av noen særdeles hyggelige og arbeidsomme unge menn ved hele tre anledninger, det har vært en sann glede å ha med gutta i Bakkerudgjengen med på tur! Sigurd, Sondre og Hauk, utrolig flotte gutter, alltid positive, ikke vanskelige å be når det er noe som må ordnes, og de viser stor gleda av å være på tur. Håper de får anledning til å være med på flere turer i fremtiden!
Da takker vi for Touren, og håper det er fler en oss som har hatt glede av å følge med!!
