Utsikt mot Sylling fra Nygårdssletta.

Ved nærmest en tilfeldighet snublet vi, bokstavelig talt, inn i et, for oss, helt ukjent naturvernområdet. Vi har lenge vært nysgjerrig på området vest for Ringeriksveien nord for Sylling, her i Lier, på veien opp mot Skaret og Solihøgda. Når man passerer i bil kan det tilsynelatende framstå som om områder bare er en bratt skrent ned mot Holsfjorden. Men i vår resurge for å finne egnede sykkeltraseer i Vestmarka, for mulig ny Tour. Stoppet vi nord for Toverud, ved veien som kan ta deg opp mot Gampen i Vestmarka. Vi tenkte det kunne være fint å se oss litt om på den andre siden av veien, og gikk over og fulgte Nordelva ned mot Holsfjorden. På vei opp igjen tok vi en sti nordover og ente opp på Nygårdsletta. Navnet tilsier at her har noen drømt om å etablere seg. Den unge og tette løvskogen til sier at det, for ikke lenge siden, også er noen som har lagt til rette for nettopp det.

Dette besøket hadde vi for 3-4 uker siden, og ble litt betatt av det fine området som viste seg å ligge så lett tilgjengelig, tross våre antagelser om et lite farbart skogsparti.

Så ved besøket i dag satt vi og så utover Tyrifjorden, og tenkte vi måtte sjekke opp hva slags området dette egentlig var! Til vår store overraskelse viste, et besøk på kartverket.no sine turkart, ser vi at det er merket av som naturreservat.

På ned siden av fylkesvei 285, mot Holsfjorden ligger Tverrbergkastet naturreservat.

Som kartet viser starter verneområdet der Nygårdsletta begynner, og strekker seg et par km nordover.

Etter det vi har greid å finne ut ble området fredet i 1993.

Om Tverrbergkastet kan man Bl.a. lese:

Forvaltningsområdet kjennetegnes av store variasjoner innen rike og varmekjære vegetasjonsutforminger. Langs Sønste- rudelva, nord i området, finnes en frisk lågurtskog (T4-3) På et lite innslag av kambrosilurbergarter øst for Sønsterudelva finnes en liten linde-hasselskog på bærlyng-kalklågurtmark.De åpne rasmarksområdene i bratthenget nedenfor Homledal består av baserike basalter og rombeporfyrer. I NiN vil rasmarkene kunne betegnes som uttørkingseksponert intermediær og svakt kalkrik stein- og blokkdominert rasmark (T13-4). Enkelte partier av rasmarka kan imidlertid være enda rikere. På mer stabile partier, øverst i rasmarka, finnes en smal brem med edelløvskog dominert av lind og hassel. I tillegg fin- nes en god del alm, eik, spisslønn samt litt norsk asal, osp, gran, bjørk, selje og furu i tresjiktet. Skogen står på finkornet baserikt forvitringsmateriale og kan kategoriseres som lyng-kalklågurtskog. Feltsjiktet er lite utviklet men innehar spredte forekomster av blodstorkenebb, nikkesmelle, bergmynte og markjordbær. Overfor bremmen med edelløvskog finnes steile bergvegger på mellom 10 og 20 meters høyde. Bergveggene har en sørvestvendt eksposisjon og kan kategoriseres som svært uttørkingseksponert temmelig og svært kalkrik bergknaus (T1-56). På små fjellhyller med tynt jordsmonn finnes tør- ketålende urter som smørbukk, hvitbergknapp,

kilde: fylkesmannen.no

I Forskrift om fredning av Tverrbergkastet naturreservat står det:

Formålet med fredningen er å bevare et artsrikt barskogområde som er lite påvirket av menneskelige inngrep.

kilde: Lovdata

Djupdalen og Tverrbergkastet naturreservat.