I dag startet turen med å ta bilen opp Vestsideveien til Sylling over på Modumveien og videre langs Tyrifjorden mot øst- Modum på vei til Vikersund. Vi hadde bestemt oss for og gå til Askerudjuvet og se på fossen innerst i juvet. Dog var det ikke så innbydende vær for en utflukt til et bratt og vått miljø, men vi er over gjennomsnittet motstandsdyktige på og endre planer, så vi tok med mat og kaffe og kjørte mot Vikersund. Litt over midtveis mellom Sylling og Vikersund kommer man til en liten koselig kirke på venstre side av veien, og der heter det Gulsrud, litt før – Askerud, og ennå litt tidligere ligger Dignes, og her tok vi opp til venstre mot Finnemarka-nord. Et par kilometer opp i lia møtte vi en bom, vi ikke så på kartet, og kom ikke lenger. Men vi var enige om at vi var nær nok til å gå derfra og inn til Askerudjuvet. Juvet og deler av bekken ligger i Askerudbekken naturreservat.
Naturreservat
I 2014 ble bekkekløfta vernet som Askerudbekken naturreservat. Reservatet dekker 154 dekar, og ble opprettet for å bevare et fuktig bekkemiljø på kalkrik berggrunn. Her vokser kalkskog og gammel naturskog med mye på død ved. Artsmangfoldet er rikt og variert med flere truede og sjeldne arter. Området i bekkekløfta ved Askerudbekken har stor variasjon, fra ekstremfuktig bekkekløftskog med antydning til fosserøykmiljø, til relativt tørt terreng i hellinga som ligger vestvendt. Berggrunnen er som antydet kalkrik, med en stor andel rike skogtyper. Den gamle naturskogen har stort innslag av døde og veltede trær, såkalte “læger”. Kontinuiteten i skogen er svært god, og artsmangfoldet er rikt og variert. Mange rødlistearter er funnet her. Det finnes ingen nyere inngrep i reservatet, men det går stier på begge sider av kløfta.
kilde: frittfallfoto.no
Vi gikk derfor videre langsveien til vi kom til en traktorvei, som på kartet, så ut til å gå i retning juvet. Det viste seg å være lurt, for her fant vi også en rødmerket sti, som tok oss mot juvet.
Ta av fra veien her. 
Tidvis vanskelig å se 
Til høyre her
Vi tok til venstre, isteden for høyre ved ei bjørk, og havna dermed på toppen av fossen, her var det imidlertid ikke tilrådelig og gå videre, så vi tok, til til vett, og snudde for å finne en annen vei ned juvet. Det var både bratt og glatt, men Treff har permanent «firehjulsdrift» og jeg hadde på mine beste Alfa støvler, så når vi fant antydning til sti, gikk nedstigningen uten større uhell.
Vel nede i juvet tok vi oss inn mot fossen, og ble ikke skuffet over synet og omgivelsene vi kom ned til. På tross av dagens opplevelse ble vi fort enig om at dette er et sted vi skal besøke igjen til våren, da er det etter alt å dømme lettere å få oppleve artsmangfoldet som skal finnes her. I dag var det som nevnt snødekke og surt og kaldt, men vi var enige om at det allikevel var vært en tur!
